Vi er for rike til å tenke på miljøproblemer.

Jeg kan godt være den første til å innrømme at før jeg fikk barn så tenkte jeg aldri på dette med miljø og klimakriser. Alle problemer jeg hører om regnskog ,klimaendring, co2 utslipp, mangel på vann, plast i havet og utryddelse av fisker og dyr har aldri vært noe  direkte problem for meg. Men Jeg vet jo a dette vil ødelegge planeten og påvirke oss alle en eller annen gang... Og når du da sitter der med en nydelig liten baby i armene dine, så ønsker du at framtiden for dette nurket skal være lys og lovende. 
Som forelder vil vi gi barna våre alt, til og med de tingene vi ikke tenker på, de tingene vi ikke kan kontrollere.

Det er mye snakk om miljø og klima i mediene, men det blir litt som med all krigen i verden, det blir for langt unna min hverdag til at jeg tenker noe videre over det.
Jeg slipper ut CO2 når jeg kjører opp og ned Riksvei 3, men tanken på at dette vil ødelegge korallrevene i Australia i fremtiden er litt for langt unna til at jeg kan ta det innover meg. 

 Jeg får ikke gjort noe med at de hogger ned regnskogen, men når jeg leser om at vi har hogget 13 millioner mål med regnskog de siste 25 årene, så begynner jeg jo å lure på om det egentlig er noe regnskog igjen???
Jeg blir bekymret et lite øyeblikk og tenker at sånn kan vi jo ikke holde på. Fordi jeg har lært en gang at når regnskogen ødelegges, endres værsystemer over hele kloden.
Men så går det fort over fordi Norge ligger så alt for langt unna regnskogen i Amazonas, og den eneste grunnen til at jeg tenker over værsystemer er når det er så varm sommer at bøndene ikke får mat til dyra sine. Dette får en jo høre mye om når en bor her langt ut på landet, men det har heller ikke noen videre konsekvenser for meg personlig... 

Etterhvert vil ødeleggelse av natur ramme oss alle, men som nordmann glemmer jeg lett dette. Her er vi rike på natur og penger. Vi har nok skog, fisk og ferskvann, og selv om vi har knapt med jordsmonn kan vi kjøpe matvarene vi trenger. I alle fall enn så lenge.
Det eneste vi opplever som truende her til lands er klimakrisen. 
Men om vi vil samle verden mot klimakrisen, må vi vel først forstå det som plager de fattige i verden. Ødeleggelse av jordsmonn, skog, ferskvann og artsmangfold. For alt har en sammenheng. 

Nå er jeg gravid igjen, og har så vidt begynt å kjenne at det er liv der inne.
Og så kommer spørsmålet; Hva kan jeg gjøre da, for at framtiden til dette lille rusket skal bli lys og lovende? 
Hva kan VI gjøre, hvermannsen som sitter her i Norge og har det bare godt og bekymringsløst? 

Vi må begynne å bry oss mer!
Skaffe oss litt kunnskap, lese oss litt opp.
Det er alltid noe vi kan bli bedre på, bli flinkere til.
Kaste mindre mat, bli flinkere på kildesortering, si nei til palmeolje og tropisk tømmer fra regnskog, minke forbruk og produksjon av nye ting, spise mindre kjøtt. Ikke vet jeg hva som treffer, hva du kjenner at du burde bli flinkere til. Men det viktigste er at du har lyst til å gjøre en endring for fremtiden. Og selv om det kanskje er det lettere og føle på dette når du kjenner et lite spark i magen eller sitter å ser på ditt nydelige sovende barn, så må vi prøve å ikke glemme. 

Vi må ta små steg i gangen og få en livstil som har litt omtanke for resten av verden.
Og det trenger ikke å være så vanskelig og kjedelig som det høres ut som!
Vi i Den grønne låven prøver vi å få en grønnere livsstil gjennom kreative prosjekter og gjenbruk!  

For tips og inspirasjon kan du like vår facebookside! 
Eller få våre Nyhetsbrev. :D

I dag skal vi på ultralyd, det gleder jeg meg enormt mye til! :D 
Det er så deilig å ha kommet over til det stadiet hvor du får en liten kul på magen kjenner liv og får se litt på rusket. Og ikke bare går rundt og er trøtt og kvalm uten at folk vet hvorfor. :P